Berge Gård

I underkant av 3 % av all landjord i Norge er dyrka mark. Og på disse små prosentene skal de absolutt bygge både boliger, industri og veier. -fordi det angivelige er billigere enn å bygge på fjellknatter og skrenter.

Her dyrkes det mat. Enn så lenge…

Det kan virke som om Stortinget begynner å våkne når det gjelder å ta ifra våre kommende generasjoner mulighetene for å dyrke sin egen mat. De signaliserer i alle fall at de vil bremse nedbygging av matjord i Norge. Regjeringen gikk ut og sa at de ikke skulle bygge ned mer enn 6000 dekar for året. Det tilsvarer 26 gjennomsnittlige gårdsbruk i Norge, – eller 1200 fotballbaner om du vil. Stortinget tok heldigvis ansvar og overprøvde Regjeringa ved å redusere dette tallet til 4000 dekar pr år.

I fylket Sør-Trøndelag har det visst gått sport i å bygge ned matjord. Trondheim kommune leder stort kappløpet om å bygge ned så mye som mulig på kortest mulig tid, men andre kommuner dilter etter.  Sentrum skal utvides. Folk vil bo sentrumsnært i utkantene, – sier kommuneadministrasjonen. 5 mål her, 2 mål der. En barnehage, nye boliger, omlegging av veier. Det blir fort noen mål utav dette.  År for år eter asfalt og betong seg innover våre barn, barnebarn og deres etterkommere sine matfat. Dersom kommunene i Sør-Trøndelag skal fortsette å bygge ned dyrka jord like raskt som de har gjort de siste 5 år, så betyr det at vårt fylke vil stå for halvparten av all nedbygging av matjord i Norge! Og verst går det ut over den beste kornjorda vår.

Nypløyd jord

Stortinget har i sin stortingsmelding nr 9 (2011-2012) uttalt at Norge skal øke sin matproduksjon med 20% de neste 20 år. Sør-Trøndelag har hatt enda høyere ambisjoner: Fylkesmannen har sagt at Sør-Trøndelag skal øke matproduksjonen med hele 30% i samme periode. Da må jeg spørre: har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag orientert kommunene om dette? Ja, for det ser ikke ut til at kommunene har tenkt noe på HVOR  vi skal dyrke denne maten.

90% av all mat kommer fra jord, enten direkte eller indirekte. Hvis vi da bygger ned matjorda fortere enn vi rekker å pløye opp, hvordan skal vi da øke produksjonen?  Den beste matjorda er allerede tatt og de beste områdene er allerede oppdyrket. Det betyr at man må dyrke opp MER enn man bygger ned.Hvilke kommuner skal ta byrden? Ja, for noen må jo kompensere for at Trondheim og områdene rundt faser ut sin matproduksjon.

En del av økt matproduksjon kan man ta på effektivisering og intensivering av drift. Vi KAN dyrke litt mer per dekar hvis værgudene er med oss. Men en økning per dekar som skal kompensere for all denne nedbyggingen hvert år i tillegg til en økning i produksjonen på 1,5% per år? Det skal holde hardt! Det er rett og slett ikke mulig. Det tror jeg at den vanlige mann i gata også forstår.

På tide å ta grep? Tiden renner ut……

Trønderkorn – snart historie?

«Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorie. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig? Nye undersøkelser både i verdenshavene og i pol-isen viser at slike plastkorn nå er vidt spredt i miljøet, og at for eksempel dyreplankton og fisk får de i seg. Bekymringen er blant annet at dette kan gi skader på mennesker og dyr gjennom næringskjeden. » –Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet på Naturvernforbundet sin blogg.

Å bruke plastkorn er sikkert rimelig, men det er absolutt ikke miljøvennlig! Skrubbekorn i fra kremer av diverse art, havner i vasken, går videre i kloakken og følger løpet videre hele veien. En god del av dette avfallet havner til slutt i havet. Dersom skrubbekorna i disse kremene ikke er nedbrytbare så blir de en del av fiskematen – som vi igjen skal spise. Naturvernforbundet jobber med å kartlegge hvordan disse mikroplastkorna sprer seg i naturen og hvordan man kan se konsekvensene av dem.

Selvsagt så har man en app for å finne mirkoplastkorn-produkter: http://get.beatthemicrobead.org/  Denne kan gjøre det lettere å unngå produktene.

Man kan også lage skrubbekremer selv ved å tilsette f.eks kaffegrut eller sukker i en nøytral krem. Kaffe virker dessuten sammentrekkende og svært bra for f.eks cellulitter! Man kan også velge kremer og såper med naturlige skrubbelement.

Jeg produserer også ei dusjskrubbsåpe med kaffe og sukker og ei ren kaffeskrubbsåpe med sitrusduft som også fjerner lukt. (denne er beregnet for grove mannfolk- og budeiearbeidshender) Jeg har nå laget en ny skrubbekrem med tørket, malt rosenrot som skrubbelement. Litt ekstravagant kanskje, siden rosenrot er så dyrebart, men det er også vidunderlig revitaliserende for huden! Jeg har jo enkel smak: kun det beste er godt nok!

Rosenrotåker